Familie verses kjærligheten....


Familiens bånd er (og bør være) sterkest...enig? 

Jeg mener at selv om du finner deg en kjæreste, så er likevel familien din en stor del av deg.

De trenger ikke å være enige i alle valg du tar, men de er der for deg, uansett...

Om du ikke tjener like mye penger som noen av dem, så drit i det! Familien er ikke blitt til av penger, men av kjærlighet!

Javel, så har du levd litt tøft - hva så? Familien din vil du da ikke miste av den grunn! De er der, om du lar dem få lov.

Okei, de får kanskje ikke reddet verden eller henta ned månen til deg, men de er der.

De får gjort mye, men ikke alt. Du må også gi noe tilbake. Om ikke annet enn en klem, om de trenger det.

Familie, det er et sterkt ord. Det inneholder utrolig mye kjærlighet og en stor porsjon ærlighet. 

Tillit, respekt, trygghet, varme, godhet, nærhet, samhold og styrke.

Lar du en potensiell kjæreste komme mellom og lage en isfront mellom deg og dine?

Lar du kjæresten din få lov til å dytte dine nærmeste sakte men sikkert bort fra deg?

Samtidig kan sikkert den kjæresten få det til å virke som om det faktisk er din egen familie sin skyld at det blir slik?

Skummelt, skremmende og ubehagelig tenker du? Joda, det kan vi være enige om....

Men det skjer! Oftere enn vi tror! Dessverre.

Jeg gidder ikke å la din potensielle kjæreste ødelegge vår familie.

Vårt bånd skal være sterkere, jeg håper du også finner ut det snart. 

Jeg driter ikke i kjæresten din, misforstå meg rett. Jeg bare nekter å la han få ødelegge mer.

Han skal få min respekt den dagen han faktisk viser både deg og meg respekt.

Du er familien min. En av mine nærmeste. En av de jeg har vokst opp med og sett opp til. Et av mine idealer!

Du lot han dytte meg vekk. Sakte men sikkert. 

Jeg mister deg....du vil ikke prate noe særlig. Sier jeg behandler deg som et barn. At jeg prøver å oppdra deg...

Det er der du tar så utrolig feil. Det kunne aldri falle meg inn å forsøke å oppdra en som selv har vært med å oppdratt meg...

Jeg savner deg sånn...jeg kunne alltid ringe deg når jeg ville, selv om det ikke var for noen spesiell grunn...

Jeg kunne alltid stole på at du var der for meg...slik jeg er for deg...

Du, alltid trygg og god for meg. Sterk. Ærlig. Åpen og varm.

Hvor ble du av? Når forsvant du egentlig?

Jeg hører du prater "dritt" om meg til andre. Det får du bare gjøre, om det hjelper.

Jeg er her for deg uansett hva. Jeg kommer til å stille opp for deg om og når du trenger det. 

Jeg er her for barna, men også for deg. Fordi jeg er super glad i deg. 

Derfor er jeg din familie og du min. 

Håper du leser det her og at du snart skjønner at jeg er stolt av deg og at du er mer enn god nok for meg ♡

Love you ♡

 

~ Anne Lise ~


 


#familie #kjæreste #blodsbånd #stoltav #kjærlighet #ærlighet #familiebånd #størstavalt #nærmeste #savn #slekt #venner #nære

En tur i fjæra


En fjæratur - ferr både kropp og sjel

Det å kunne gå en tur i fjæra e terapi! Det gjær godt ferr det meste. Å sætt sæ ned å bære lytte te havet. Svisj svusj - sei bølgan, i et rolig og godt tempo. Dæm har det itj travelt.

I fjæra e det my man kan finn. Havets skatta e gjerne skylt på grunn der. Sjå det ferr dæ, prøv det og nyt det. 

Havet og fjæra e ett, dæm høre ilag. Havet tar og havet gir...å i fjæra kan man finn my tå det som havet gir tebake. 

Dessverre så finn man my søppel i fjæra... Men så e det jo bra at det kjæm på land nettopp der, sånn at det kan plukkes opp. Kårr skull det ellers ha havna?

Løft på en stein - kanskje finn du krabba. Knus ett blåskjell - kanskje finn du ei fin perle inni der. Vassa litt i fjæra, kjenn sjø'n imot læggan. Det e så hærlig, sjøl om det kan værra kaldt.

Tang og tare - småe og store skjell, steina forma som hjerta. Sand som skylles over føtter'n dine når bølgan slår innover land. 

Lukta tå sjø. Saltvatnet som kanskje gjær at du blir litt kvitfarga på huda di. Saltet sætt spor. Du kan te og med bli litt fortar brun av sola om du bade i fjæra. På grunn tå saltvatnet så klart.



Fjæra, havet og sjølukta. (Æ savne det å kun lukte i sånne situasjona). Det e spesielt å gå i fjæra, å sætt sæ ned å sjå på havet. 

Tang og tare. Krabba og skjell. Sjøstjerna og kråkebolla. Det å legga på brygge kanten å sjå nedi havet. Kanskje fiske ætter krabbe. E du heldig kan du få ein småfesk eiller to å. 

Å løpe barføtt i sjøkanten. Ta sats og bære hiv sæ uti når bølgan sler inn mot land. Jihaaa. Æ flire no godt bære med tankan om det. 

Naturens under e fantastisk. En herlig følelse som gjær at man virkelig kjenne at man levve. Det anbefales å ta en fjæratur, æ trur itj du vil angre om du tar dæ en tur.

 

~ Anne Lise ~












 


#sjø #sjøen #hav #havet #saltvann #fjære #flo #tang #tare #bølger #barndomsminner #minner #barndom #glede #lek #moro #smil #latter #skjell #krabber #fisk #kråkebolle #sjøstjerne

 

Jeg bytter gjerne min usynlige sykdom mot din gode helse...anytime!


Usynlig sykdom...

Denne beskriver det så bra. Hvordan ville du blitt møtt tror du? 

Ville du blitt møtt med nedlatende blikk og ord? Beskyldninger for å ha dårlig arbeidsmoral? At du ikke vet noe om verken livet generelt eller arbeidslivet?

Eller ville du heller blitt møtt med positivitet og litt "kredd" for det du faktisk klarer, tross smerter og sykdom som ingen ser?

Det er mange måter å møte andre på, og mange av oss bør nok tenke litt på hvordan vi velger å gjøre nettopp det.

Det er greit; det finnes nok de som "snylter" på staten... MEN DET FINNES OGSÅ DE SOM IKKE GJØR DET. 

Det finnes nok de som "later" som om de er syke... MEN DET FINNES OGSÅ DE SOM IKKE GJØR DET.

Noen ganger har jeg lyst til å si; "vi kan godt bytte". Tenk om det hadde vært en mulighet! Jeg hadde gladelig gjort det, om ikke annet enn for bare en liten stund.

Vær heller glad for at du slipper å oppleve kroniske smerter. Vær glad og fornøyd over at du klarer å jobbe 100 %. Sett pris på det. 

For plutselig en dag kan det være at du ikke klarer det. Å jeg lover, det er kun da du vil skjønne hvor mye det betydde å være frisk. Det er kun da du vil forstå verdien av å faktisk kunne velge å jobbe 100 %...

Verdien av å stå opp eller legge deg smertefri, for å gå smilende på jobben hver dag. Jeg savner å kunne gjøre det! 

Samtidig så er jeg glad for at jeg klarer det jeg gjør.

Så får heller du bare tenke ditt. Jeg vet selv hva jeg står for og hvilke verdier jeg har. Men du skal heller ikke se bort ifra at jeg kanskje kan ha noe å lære deg også. 😉

Del gjerne, om du vil.

 

 ~ Anne Lise ~

Ps. Bildet er lånt og deles med tillatelse fra Anita hos facebook gruppen "ord og dikt skapt for å deles".


#usynligsykdom #syk #kronisksykdom #smerter #vondt #kroppsvondt #smerterikroppen #ikkedømmeandre #dømmende #værebedreenn #sårende #såre #værgladduslipper #fibro #fibromyalgi 
 

Sykehjem og verdighet - når døden er nær...


Hva må til for at våre eldre skal få den verdigheten de fortjener? 

Det er 2017! Men man skulle ikke tro vi var kommet hit i det hele tatt...

De eldre - disse flotte menneskene som vi kan takke for vår egen fortid, men også for vår fremtid. De som har bygget opp landet vårt slik at vi skal kunne bygge det opp enda mer for kommende generasjoner. 

De fortjener så innmari mye mer!

Min historie om sykehjem og behandling av en døende er sann, dessverre! Jeg skal la være å offentliggjøre sykehjemmet, selv om det kanskje var det jeg burde ha gjort. Det gagner dessverre ingen om jeg gjør det!

Det som er viktig å understreke er likevel at det ikke dreier seg om et sykehjem her i kommunen jeg bor eller den kommunen jeg kommer fra.

Men pasienten dette gjelder fortjener at historien kommer ut! Selv om hun er død, så vet jeg i hjertet mitt at hennes mann hadde et sterkt ønske om å få ut denne historien. Jeg vet det fordi jeg snakket med han om det. Jeg bisto han med å skrive en klage...

Han mista kona si og de ga henne på ingen måte en verdig avslutning! De gjorde ikke det de burde eller skulle gjort den dagen. Ikke dagene i forkant heller! De varslet ikke hennes nærmeste om at hun var "terminal", som på fagspråket betyr at man er døende. 

De ga henne smerteplaster, som inneholder morfin. De satte det på, uten å sjekke med de nærmeste om pasienten i det hele tatt var vant til å ta medisiner! Hun hadde derimot aldri tatt noe særlig av smertestillende medisiner. 

De ga henne et smerteplaster som var for sterkt. Hun fremsto som neddopet for sin mann og de andre som var nærmest. De fikk ikke kontakt med henne i det hele tatt omtrent, dette var dagen før hun døde. Hun snøvlet og pratet uklart, sovnet hele tiden og var fjern. 

Dagen hun døde kom brått. Hun hadde sin svigerdatter og sitt barnebarn hos seg. Hennes mann og sønn hadde tatt en tur ut av sykehjemmet, mannen trengte det. Han bodde jo også der. Men han ville så gjerne hjem en tur, til deres felles hjem gjennom over 40 år.

Ingen visste at hun skulle dø. "Da hadde jeg ikke dratt", sa mannen hennes etterpå. "Jeg ville selvsagt vært der hos henne, om jeg bare hadde visst". Han gråt. "Det var vondt at jeg ikke var der". Jeg skjønner han og følelsene hans godt. Hvem gjør ikke det?

Svigerdatteren satt der sammen med sin datter. Hun tenkte tanken når hun kom inn i rommet og så sin kjære svigermor; "dette vil nok ikke vare til over helgen"...hun så det. Men som hun sa til seg selv, de sier jo ifra når det nærmer seg. Ingen hadde sagt at det var nettopp det det gjorde! Ingen.

De hadde ikke tenkt at barnet skulle se sin egen farmor dø...ikke slik, ikke på denne måten. De ville egentlig skåne henne for den opplevelsen.



Det hadde vært en dårlig dag for damen og de på sykehjemmet. Mye hadde skjedd, uhell som krevde vasking og sengeskift. Problemet var at det visstnok tok flere timer! Ektemannen hadde begynt å vaske henne selv, han orket ikke la henne ligge slik.

Hun ble vasket, til slutt, når de kom inn og så at han hadde begynt. Han hadde blitt sinna og sagt fra at NÅ fikk de komme.

De hadde ikke tatt på henne sykehjemsskjorta skikkelig engang etterpå. Den var på, men kun på den ene armen. Akkurat som om de bare hadde slengt skjorta bort til henne! 

De hadde satt frem et glass vann med sugerør til henne. Det var plassert på nattbordet som sto litt bakenfor senga!

Det var selvsagt helt umulig å få tak i, for ei som var sengeliggende og ikke kunne strekke seg! 

Hun var tørst og hun gråt til sine nærmeste. Hun drakk et glass brus som de serverte henne og sa: "åh, det var godt". 

Hun ville ikke at de skulle be noen av de ansatte på sykehjemmet om hjelp. Hun sa; "ikke be de komme, de er så sinte". 

Det er ingen som fortjener å føle at de ikke kan be om hjelp når de trenger det i dagens samfunn. Men her lå hun altså på sin aller siste dag og hun var redd for at de som skulle hjelpe henne skulle bli sinte! 

Det er ingen verdighet i det. Hjertet gråter, tenk for en følelse å ha den siste timen og minuttene man har igjen! 

Hun døde, sovnet stille inn, mens svigerdatteren og barnebarnet satt der. Hun hadde heldigvis to av de som elsket henne mest nær seg. Jeg håper hun følte den kjærligheten fra dem mye bedre og sterkere enn noe annet de siste minuttene.

Det ble stille...men rolig, fredelig og underlig. 

De kom inn for å sjekke om hun bare sov, først en, så to, også nr. tre.... Men hun var borte. Ikke lenger plaget og ikke lenger redd.

Det måtte altså tre forskjellige til for å bekrefte at damen var død...

Ingen av de som jobba der kom inn for å lukke øynene hennes eller kle på henne skjorta skikkelig, ingen kom og tilbød at de kunne tenne lys eller rydde litt. Gjøre det litt minneverdig. Det finnes da rutiner på slikt?

Det hadde vært bedre om det ble lagt på en duk og tent et lys som en siste hilsen inne på rommet hun lå. Det hadde vært så mye mer respektfullt om de hadde fått på henne skjorta skikkelig. 

De nærmeste samlet seg der så snart ektemannen og sønnen hennes kom. Svigerdatteren hadde selvsagt ringt etter dem umiddelbart. 

De fikk vite at legen måtte komme for å bekrefte dødsfallet. De ventet i flere timer på denne legen som ikke kom...til slutt sa en av de ansatte der at legen ikke ville komme på en god stund. "Damen er jo død, så da blir ikke hun prioritert"....

Historien er vond, den er sår og den er sann. Jeg lovte denne snille mannen at jeg skulle få den ut og nå er tiden inne for akkurat det. "Ikke la de glemme", sa han.

Han ville ønsket det, han ville sagt at han syntes det er bra og han ville gitt meg en av sine gode klemmer.

Så, dette er til minne om de to, konen og mannen som begge fortjente så utrolig mye mer! 

♡ Jeg minnes dem begge to med både respekt og kjærlighet. ♡
 

 

~Anne Lise ~


#eldre #døende #terminal #sykehjem #pleie #omsorg #kjærlighet #respekt #døden #sannheten #sannhet #verdighet #kreftsyk #kreft #død #uverdig #savn #dødssyk #pleiehjem #loverogregler #manglenderutiner #brystkreft #spredning

"Dere slipper anmeldelse denne gangen"...


Dette er en oppfølger til innlegget "Full rulle og masse kos"....

(Som kan leses her; http://m.lisestanker.blogg.no/1487715832_full_rulle_og_masse_kos.html)

Vi mente ikke å tråkke noen på tærne, ei heller å ødelegge for noen eller noe. Vi tenkte virkelig ikke over at vi gjorde noe ulovlig eller galt.

Vi tenkte bare at vi gjorde det hyggelig og sosialt for folk i nærområdet vårt. At vi lagde en liten arena for å møtes, samtidig som vi kunne ha det gøy. 

Barna lo og lekte seg. Voksne møttes og fikk tatt en vaffel og kaffe sammen. Praten gikk lett og latteren satt løst hos mange. Det var hygge og det var kos.

Når det var over 50 personer samlet der nede på isen, så slo det meg aldri en eneste gang at vi hadde gjort noe ulovlig! 

"Dette er brudd på naturvernloven og nå risikerer vi anmeldelse og en kraftig bot" - den tanken der, den streifet meg rett og slett ikke. Beklager.

Jeg hadde derimot mange tanker av denne typen; "Dette var hyggelig", "dette må vi gjøre oftere", "se så glade alle er", "nå trives både barn og voksne".



Meeen, "me må ikkje ha det gøy" sies det! 

Tenk at noe som kun var godt ment og gjort i beste hensikt for å skape samhold og hygge i nærmiljøet kunne endres så brått til å bli at vi nesten ble anmeldt! 

Kjære deg som meldte oss inn til Statens naturoppsyn, jeg skulle ønska at du ville kommet til oss og snakka med oss FØRST... Det hadde vært fint. Jeg skulle ønska at du kunne tenkt noe sånt som; "Det er ikke sikkert at de tenker over at dette ikke er lov, jeg burde snakke med dem og fortelle dem det".

Jeg er helt sikker på at jeg ville sagt takk til deg for at du sa fra.

Samtidig må jeg innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor. Men sånn er det med mange lover, det er ikke alle man forstår, men like fullt: jeg er likevel tilhenger av at man skal følge dem og jeg anser både meg selv og mine for å være lovlydige.

Jeg beklager at vi brøt naturvernloven med å kjøre motorisert kjøretøy i naturreservatet. Jeg beklager det sterkt samtidig som jeg vil legge stor vekt på at jeg ikke tenkte over det. 

Jeg burde ha visst det og jeg burde ha tenkt på det. Men sannheten er at der kom jeg til kort. Unnskyld.



Det var bare så innmari mye mere lettvint å brøyte den skøytebanen med motorisert kjøretøy. På den måten ble skøytebanen mye større og bedre enn om vi skulle måkt den for hånd. 

Vi fikk et godt råd fra mannen fra Statens naturoppsyn om å søke Fylkesmannen om tillatelse - så da får vi heller gjøre det, tenker jeg.

Mange sier at det ikke er noen vits, fordi vi ikke vil få lov. Muligheten for å søke er det jo lagt til rette for, så da anser jeg det også som mulig å få en tillatelse. 

Men uansett, fakta er at det var full rulle og det var mye kos de to dagene. Det ble positivt mottatt av de fleste og det var mange glade barn og voksne som brukte isen.

Jeg konkluderer derfor med at det var vel verdt det og sier takk og lov for at vi slapp den anmeldelsen.  

En liten oppfordring; om du ser at andre gjør noe de kanskje ikke burde gjøre, så forsøk heller å prat direkte med de det gjelder før du eventuelt går videre med det. 

Jeg undrer; Nå går det mot sommer, sol og varme. Blikkstille vann og båtturer....også i naturreservatet. Hva med båter som ligger der ute med motoren i gang i flere timer? Er det lov? Risikerer også de å bli anmeldt?

 

~ Anne Lise ~ 
 


 


#naturreservat #friluftsliv #naturoppsyn #naturvern #skøytebane #motorisertferdsel #samhold #lekogmoro #latterogglede #latter #glede #lek #moro #sosialt #samvær #hygge 

Til deg som sender barnet ditt i bhg eller på skole selv om det ikke er i form!


Denne går til de som ikke "gidder" eller som ikke "har tid" til å være hjemme lenge nok med barna sine når de er syke! 



Det er mange som sender barna i bhg eller på skolen ALTFOR tidlig når de har vært / er syke! Det er slik det er i dag, dessverre...

Samfunnet er lagt opp slik at de fleste føler de ikke kan eller ikke har tid til å være hjemme med sykt barn. Derfor kan det være lett å gi barnet en febernedsettende på morgenen, som forhåpentligvis varer til dagen er slutt!

Det hender barna sier det til de voksne i bhg / på skolen. "Jeg fikk en tablett til frokost"...for etterpå å hviske; "men det skulle jeg ikke si da"...

Samme hva du tror eller mener så er det faktisk ganske gode grunner for disse "forbannede" reglene bhg'er og skoler har. Det heter SMITTEFARE og de vil jo helst unngå at alle barn (og voksne) skal bli syke. 

For ikke å glemme allmenntilstanden og barnets generelle form! Hadde du gått på jobb med høy feber og omgangssyke? Selv om du ikke hadde sovet i løpet av natta?

Et barn som er sykt bør slippe billigere unna enn deg som er voksen! Barna skal være i form til å konsentrere seg om det som skal læres i løpet av dagen. De skal være i form til å klare både leken og støyen den fører med seg!

Jeg mener det krever mer av et barn enn av oss voksne. Barnet tappes helt for energi og krefter, så det har ingen "reserver" å gå på.

La barn være barn  - de blir voksne fort nok! La de være hjemme om de er syke, ikke gi dem ei pille for at de skal klare seg gjennom dagen! Det kommer tidsnok i det voksne liv.

Å du, en ting til; har du tenkt på at det finnes barn med kroniske sykdommer, som gjør at deres immunforsvar er dårligere enn det som normalt er? 

Tenker du noen gang på at de lettere kan bli smittet når du sender ditt eget barn for tidlig etter sykdom? Det er en kjensgjerning at barn som har en eller annen kronisk sykdom har dårligere immunforsvar! Derfor blir de lettere syke enn friske barn. Det kan til og med ta lenger tid før de blir friske! 

Synes du det er riktig at de skal utsettes for smitte fra ditt barn? De kunne jo kanskje sluppet å bli syk, om du bare hadde "hatt tid" til å være hjemme med ditt eget barn til det var friskt.

Så er det en gang slik at vi som foreldre ikke alltid kan velge. Vi har jo bare 10 dager i året med sykt barn - de dagene går jammen fort om barnet får omgangssyke, vannkopper eller influensa! Har man barn som er kronisk syke kan man få 20 dager pr. år - men de går også veldig fort.

Det finnes selvsagt unntak fra reglene, det er ikke det. Men, det er jo litt betenkelig likevel at mange ikke kan ta seg tid til barna når de er syke og trenger sine foreldre som mest.

 



~ Anne Lise ~

 

Alle bilder unntatt den bamsen med grønne klær, Fredrik Frisk, er hentet fra google.


#barn #sykdom #hjemmemedsyktbarn #syktbarn #sykebarn #syk #foreldre 

I min datters øyne...


"I min datters øyne kan jeg være en helt" ♡.

Sangen "In my daughter's eyes" av Martina McBride er en av de vakreste sanger som er skrevet. 

Jeg anbefaler dere å høre den. Ta dere tid til å lytte for å høre kjærligheten i denne vakre sangen.

Jeg har spilt og oversatt den for (og til) min egen datter, hun ble like glad i den som jeg ♡. 

Teksten er vakker og gir håp. Den varmer langt inn i morshjerte.

Tenk å være så heldig å få være en helt i et barns øyne! Tenk å få kjenne den ærlige og oppriktige kjærligheten fra sitt eget barn. 

 

Teksten fritt oversatt av meg;

"I min datters øyne, er jeg en helt. Jeg er sterk og vis, og jeg kjenner ingen frykt. Men sannheten er lett å se, hun ble sendt for å redde meg. Jeg ser den jeg vil være, i min datters øyne.

I min datters øyne, er alle like. Mørke blir til lys, og det er fred i verden. Dette mirakelet som Gud ga meg, gir meg styrke når jeg er svak. Jeg finner grunn til å tro, i min datters øyne.

Når hun knyter hånda rundt min finger, får det hjerte mitt til å smile. Alt blir litt klarere, og jeg innser hva livet virkelig handler om;

Det er å holde ut selv om hjerte ditt har fått nok. Det er å gi mer når du føler for å gi opp. Jeg har sett lyset, det er i min datters øyne.

I min datters øyne kan jeg se fremtiden. En refleksjon av hvem jeg er og hva som vil bli. Og selv om hun vokser og en dag vil dra, vil hun kanskje stifte sin egen familie.

Når jeg er borte håper jeg du vil se hvor glad hun gjorde meg, for jeg vil være der, i min datters øyne".

 

Original tekst;

"In my daughter's eyes,
I am a hero,
I am strong and wise,
And I know no fear,
But the truth is plain to see,
She was sent to rescue me,
I see who I want to be,
In my daughter's eyes

In my daughter's eyes,
Everyone is equal,
Darkness turns to light,
And the world is at peace,
This miracle God gave to me,
Gives me strength when I am weak,
I find reason to believe,
In my daughter's eyes

And when she wraps her hand around my finger,
How it puts a smile in my heart,
Everything becomes a little clearer,
I realize what life is all about,
It's hanging on when your heart is had enough,
It's giving more when you feel like giving up,
I've seen the light,
It's in my daughter's eyes

In my daughter's eyes,
I can see the future,
A reflection of who I am and what will be,
And though she'll grow and someday leave,
Maybe raise a family,
When I'm gone I hope you'll see,
How happy she made me,
For I'll be there,
In my daughter's eyes"

Låtskrivere: James T. Slater

Teksten for In My Daughter's Eyes © Reservoir One Music, Reservoir Media Management Inc

 

Her er link til Martina McBride når hun fremfører den live;

https://youtu.be/is6TNJIrEbM

 

Link til offisiell side:  http://www.martinamcbride.com/

 

Jeg kan anbefale dere å høre på flere av hennes sanger. Hun har mange fine med gode tekster som gir mening. 

 

♡ Anne Lise ♡

 


 


#MartinaMcBride #musikk #finsang #tekst #morshjerte #datter #kjærlighet #varme #tro #håp

Overgrep og dissossiering....


Zzzzz....trøtt, men tankene presser seg på....

Jeg vet, jeg burde sovet nå. Drømt søtt og hvilt meg gjennom natten. Ladet meg opp til en ny dag. Men jeg får det bare ikke til, ikke denne natta heller. 

Hvorfor ikke spør du kanskje? Fordi tankene innhenter meg. De presser seg frem og de er mange. De må sorteres før jeg kan lukke øynene.

Tanker som skremmer og bekymringer. Minner jeg ikke kan stoppe.

Kroppen husker mer enn jeg vil at den skal og den lar minnene komme tilbake, den får meg til å huske ting jeg har glemt / gravd ned i det dypeste mørke. Ting jeg ikke ønsket skulle dukke opp igjen.

Hvorfor er vi lagd slik? At vi kan dissossiere oss selv vekk og bort fra vonde opplevelser? For minnene er jo der. Opplevelsene er reelle og de kommer tilbake, før eller senere! Med eller uten hjelp. Dissossiering....det heter faktisk det.

Å dissossiere betyr "å adskille".  Det er kroppens måte å stikke av og vekk fra det på. Når vi opplever noe som er så smertefullt og / eller skremmende at vi ikke greier å ta det inn over oss så velger vi altså å dissossiere oss fra det. 

Det kan føles som om vi velger å forlate oss selv, slik at vi kan bivåne og se alt utenfra. Det blir som om det ikke er en selv som opplever det vonde eller skremmende som skjer.

Vi blir nummen. Alt stanser opp, vi registrerer ikke og vi kan heller ikke huske det som skjer. Det er, på mange måter, en forsvarsmekanisme eller en "mental flukt".

Det skapes en større toleranse og ens eget sinn mestrer derfor bedre de ulike følelsene, tankene og situasjonene som utløser selve dissossieringen.

 

Kort sagt; å dissossiere betyr at kropp og sinn adskiller seg selv fra det som er vondt eller skremmende.

 

Det som er helt sikkert er at kroppen husker det som skjer! Den glemmer det ikke. Det ligger der som en ulmebrann...som plutselig bare eksploderer og vokser seg større. 

Til slutt blir det umulig å holde igjen alle følelser og tanker som det vonde man har opplevd skapte. Det må ut av systemet...å da klarer du ikke lenger å dissossiere deg...

Det vil gjøre utrolig vondt å få det ut av kropp og sinn. Det vil også ta tid. Det er ikke sikkert krppen vil minne deg på alt på en gang, det kan hende den sorterer litt.

Den største jobben med å komme ut av alt på må du gjøre selv! Du må plukke bit for bit og sette både hele og halve biter på riktig plass igjen.

I starten vil nok ikke alle brikker passe...derfor vil det føles rotete, tungt og trykkende.

Det vil komme minner. Helt plutselig og noen ganger ut av det blå... Minnene kan utløses av en smak, en lukt, en berøring, en klem, en situasjon, et ord eller en setning. De kan vekkes av drømmer, av tanker, følelser og lyder.

 

Les mer her;

https://www.hjelptilhjelp.no/Sorg-og-traumer/traumer-og-dissosiasjon-hvilke-rolle-har-dissosiasjon-i-ulike-psykiske-lidelser-2

Kopiert fra linken over her; 

  1. Eksempler på dissosiative symptomer

    • Personen "forsvinner helt" ifra kontakten underveis i en samtale
    • Begynner å snakke med barnestemme til tross for at han/hun er voksen
    • Får sterke kroppslige gjenopplevelser av noe svært traumatisk
    • Følelsesløse områder i huden som ikke har noen medisinsk forklaring
    • Har uforklarlige lammelser eller kramper som ikke har en medisinsk forklaring
    • Hukommelsestap i forhold til viktige hendelser av nyere dato
    • Dramatiske humørsvingninger
    • Nummenhet og følelse av å ikke være til stede; uvirkelighetsfølelse
    • Transelignende tilstander med tap av normal bevissthet; hvor dette ikke er framkalt med vilje f.eks i forbindelse med religiøse ritualer 
    • Selvskading eller suicidal atferd
    • Å føle at deler av kroppen ikke tilhører meg
    • Å få en annen type håndskrift enn den man vanligvis har
    • Å få tydelige endringer i sin personlighet som tyder på at man skifter fra en type til en helt annen type
    • Å høre stemmer i hodet.

 

Det er mange som opplever overgrep som benytter seg av denne måten å skjerme seg selv på. Uten at de vet det eller at tenker over det.

De gjør det for å forsvare seg selv. For ikke å gå til grunne tillater de seg å bruke denne metoden for å forsvare seg.

Når de så blir større og "voksne" kan kroppen begynne å sende kraftige påminnelser. Så begynner minnene...og jobben med å bli hel igjen.

Men blir man egentlig hel igjen? Er det mulig å komme seg gjennom stormene? Det gjenstår å se...men man bør nok ha profesjonell hjelp. Det vil nok gå litt lettere om man har det.

Jeg tror på åpenhet rundt temaet overgrep og alt det fører med seg. Fordi barna det gjelder fortjener å bli tatt på alvor. 

~ Anne Lise ~


#overgrep #minner #dissossiere #dissossiering #tanker #følelser #vondt #skremmende #barn 

Ekle hender på min kropp...


Gå vekk, la meg være. La kroppen min slippe.


 

Jeg kjenner henda dine fortsatt! Innimellom. Særlig om natta når jeg endelig sovner. Minnene og marerittene kommer fort og da er den natta over...i alle fall med tanke på å få sove.

Hvorfor måtte du sette så sterke spor i min kropp og i mitt sinn? Din forbannede egoist. Feiging. Jeg hater deg. Jeg hater det du gjorde mot meg og jeg hater alt du sto for.

Okei, du er død! Men vet du, sånne som deg er udødelige!!! Fordi sånne som meg "lar" dere leve videre. Kroppene, minnene, sinnene og tankene våre - det er det som gjør sånne som deg udødelige!

Din jævla kødd! Jeg HATER deg!

Jeg roper det stille ut, men det hjelper så lite. Det hadde ikke hjulpet om jeg hadde ropt det høyt heller...jeg har prøvd mange ganger.

Du røyka sigar, jeg kjenner fortsatt lukta. Den har satt seg skikkelig fast i minnene mine. Til og med jeg lukta sigar av deg! At ingen merka det var jo litt rart....men det lukta jo så innmari når du var i nærheten....og jeg var alltid snar til å komme meg i dusjen etterpå.

Jeg husker hvor redd jeg var. Du skremte meg skikkelig. Det var siste gangen! Det var den gangen jeg ringte lensmannen, jeg ba han finne mamma og be henne komme hjem. Det var den gangen jeg fortalte mamma om deg...

Men fortalte jeg alt? Burde jeg gjort det? Hadde det endret på noe? 

Jeg var redd, så redd at jeg lå på sofaen og latet som jeg sov når du kom tilbake. For du kom tilbake, akkurat som du sa at du skulle gjøre!

Men da var heldigvis mamma kommet hjem. 

Jeg ble kvalm med en gang du kom. Den jævla sigarlukta kom opp trappa før deg. Den fikk magen til å slå salto og jeg måtte svelge mitt eget oppkast! Mamma så det...

Du ble paff når du så at mamma var hjemme. Du stotra frem et "hei" og tok deg fint inn igjen! Som om ingenting hadde skjedd...

Mamma observerte deg, hun forlot ikke stua mens du var der! Hun var den aller beste, sterke og super trygge mammaen. Hun lot meg bare "sove". Hun ville se om du røpa deg og hun ville se hvordan du oppførte deg.

Du trodde ikke hun visste noe, du skjønte ikke årsaken til at hun var kommet hjem så mye tidligere enn planlagt. Du trodde selvsagt at du hadde skremt meg fra å fortelle noe til noen.

Jeg slapp å være alene med deg mer etter dette. Takk og lov!

Jeg angret aldri på at jeg fortalte mamma hva du hadde gjort. Hun trodde meg og ville anmelde. Men vi ble fraråda å gjøre det! Fordi vi bodde  på et såpass lite sted og alle kjente alle. Vi hadde jo ingen fysiske bevis! 

Dessverre så er det slik, man kommer ingen vei uten FYSISKE bevis! Det hjelper ikke at barn forteller hva som har skjedd, ikke så lenge man ikke får bevist det med FYSISKE bevis!

Akkurat som om et barn vil la seg undersøke frivillig etter å ha opplevd smertene ved et overgrep!

DET burde faktisk enhver forstå at et barn ikke klarer! Det gjør nemlig så altfor vondt!  

Barnet vet, så altfor godt, dessverre!

Det er på tide at vi alle slutter å tie ihjel overgrep mot barn! Vi må snakke det ihjel. 

Dette har jeg skrevet om flere ganger og det vil jeg fortsette med!

Jeg er en blogger mot overgrep!


 

~ Anne Lise ~ 

 

Bildene er hentet fra google.


 #overgrep #barn #lavestraffer #rettsvesenet #rettssikkerhet #dommeravhør #medisinskeundersøkelser #tabarnapåalvor #kroppenhusker #vondeminner #smerter #overgrepmotbarn #overgriper

"Jeg er stolt av deg" - barn trenger å høre det!


"Jeg er stolt av deg - du er flink".

Har du tenkt på at barnet ditt kan bli trist og lei om du aldri noensinne skryter av det? At det eneste de ønsker kan være de magiske ordene "jeg er stolt av deg, barnet mitt"?

Noen ganger trenger barn å høre at vi voksne er stolte av dem. At de betyr uendelig mye for oss og at vi elsker tegninger eller andre ting de lager.

Fordi det er viktig for dem og fordi de fortjener det.

Tenk med deg selv da, hvor viktig er det for deg å vite at du er viktig for noen? At du betyr noe for andre? Hvor viktig er det for deg at andre liker ting du lager? 

Barn, de kan sitte i timesvis bare for å tegne en tegning du kanskje ikke skjønner poenget med, eller perle noe i kun en farge eller alle farger, de kan skrive sin aller hemmeligste skrift (som bare de kan lese) og de vil gi det til nettopp deg.

For en ære det er å være nettopp den personen de vil gi det til ♡.

Men, du kaster ett blikk bort på det, skjønner det ikke og slenger det på bordet mens du mumler "takk"...

Fy skam deg sier jeg. Hva tror du den reaksjonen der gjør for og med barnet? Det som har brukt SÅÅÅ lang tid på akkurat den tegninga...

Stopp heller opp litt, sett deg ned og virkelig se på tegningen sammen med barnet. Jeg garanterer at du vil få en forklaring på hva den krussedullen er, eller den streken. 

Det kan være at barnet har en flott historie om akkurat den tegningen. Om du ikke hører etter så kan du dessverre gå glipp av den historien. Vil du det? For neste gang kan det være en helt ny historie.

Lytt, delta og engasjer deg. Gi barnet den tiden og respekten. Den tiden og kosen du har akkurat der, er  nemlig den barnet ditt kommer til å huske når hun / han blir større. Fordi slike stunder fester seg i hjertet ♡

Gi barnet en klem og si; "Jeg er stolt av deg, barnet mitt. Takk for at du ville dele dette med nettopp meg".


 

~ Anne Lise ~ 


#kjærlighet #barn #tegninger #barnaskunst #historie #tid #respekt #stundermanhusker #hjertefølelse #perler #krusseduller #streker #ordsomforklarer 

Jeg bidrar!


Så, hvordan går det nå...egentlig...

Fra og med januar 2017 valgte jeg å øke jobbingen til 50 %. Jeg gjør det fordi jeg vil prøve. Jeg MÅ jo det for min egen del. 

Helsa er det ikke store endringer med. Det går sin vante gang. Jeg bruker minst mulig av medisiner, det er et valg jeg selv har tatt...også for min egen del.

Jeg er utrolig heldig som har en arbeidsgiver som forstår og som lar meg prøve ut forskjellige jobbetider.

Gode kollegaer som er villige til å gi av sine råd er viktig i denne prosessen. Fra jeg begynte på veien tilbake i jobb fra september 2016 har arbeidsgiver vært både forståelsesfull og støttende.

Veien tilbake til jobb blir straks litt mindre kronglete om man føler at de man jobber sammen med har tro på en.

Det er godt å ha følelsen av å bidra igjen, å kunne gå på jobb, selv om det ikke er fulltid. 

Jeg trives på jobben, jeg trives med det jeg gjør. Men jeg vil så mye mer enn det kropp og helse er klar for. Jeg trodde ikke at det skulle gå så "treigt".

Poenget er nok også at jeg helst ikke VIL se begrensningene kropp og helse gir. Jeg vil nok mer enn jeg kan...akkurat nå.

Viljen er stor og den er nok for stor til å håndtere det nederlaget jeg frykter... For stor til å takle "sorgen" over egen helse og de begrensninger den gir.

Det har jo på flere måter vært som en sorgprosess jeg må gjennom. Ingen snarveier som kan tas. 

Sorg over alt man ikke får gjort fysisk. At man bare er litt over 40 år men har en kropp som, til tider, er mer enn dobbelt så gammel og ganske så oppbrukt. 

Alle ting man kunne gjøre akkurat når man ville.... Sånn er det ikke lenger. 

Men gleden i det å være tilbake overgår det meste! Gleden av å mestre. Gleden av å være sammen med kollegaene, delta i arbeidet og bidra med det jeg kan.

Selv om det akkurat nå bare er 50 %. For meg er nå det en aldri så liten seier likevel. ♡ 


 

~ Anne Lise ~


#jobb #bidra #tilbake #arbeidslivet #helse #sykdom #jobbe #smile #seier

Sexdukker I BARNESTØRRELSER!!!


Naturtro sexdukker i barnestørrelser!

Sjekk link og les selv; http://www.vg.no/nyheter/utenriks/australia/import-av-sexdukker-i-barnestoerrelse-etterforskes-i-flere-land/a/23940607/

Hva blir det neste? Vil det ingen ende ta? Jeg blir så lei meg! Jeg begynte å gråte i dag når jeg hørte om dette.

Finnes det virkelig et fima som lager slike dukker??? Sexdukker som ligner barn helt ned i femårsalderen! 

Import av sexdukker! Svært naturtroe dukker som ligner små barn! Jeg blir kvalm og kjenner at jeg vil kaste opp.

Hva i helvete tenkte den eller de som kom på denne forbannede forretningsideen? Enda verre er det selvsagt at det finnes de som ønsker å kjøpe slike dukker.

Det sto: "Etterforskes i flere land. Kjøpere også i Norge. Svært naturtroe sexdukker. Noen kjøpere er tidligere dømt for seksuallovbrudd"! 

Jeg gråter for alle de barna som opplever slike grusomheter! Jeg gråter for alle de barna som får hele livet sitt ødelagt av mennesker de aldri skulle møtt! Jeg gråter fordi det ser ut til at dette bare blir verre og verre!

Jeg gråter fordi jeg tenker på hvilke smerter de har opplevd og antall tårer de har felt! Jeg gråter fordi jeg kjenner på deres følelser av oppgitthet, sorg og hat. 

Kripos har sendt ut pressemelding! Jeg anbefaler alle å lese den. Trykk på linken her: https://www.politi.no/kripos/nyhet_16713.xhtml

 

Ingen bilder og ingen #.

 

~ Anne Lise ~ 


 

Full rulle og masse kos


Det var rett og slett herlig!



Vi inviterte til skøytedag med lek og moro - vi kan trygt si at det ble suksess! Sååå fornøyde med denne herlige helgen dette ble. Det er utrolig gøy når det kommer såpass mange når man arrangerer. Fantastisk.

Vi opprettet et arrangement på facebook og gjorde det offentlig. Jeg er imponert over deltakelsen og kjempeglad for at vi valgte å gjøre det på denne måten.

Mange mennesker kom, blide og hyggelige. Alle delte på det de hadde med og jeg tror ikke det var noen som manglet noe. Supert.

Det var en oppslutning på over 50 stykker begge dagene. Wow - DET er fantastisk! 👏👏👏



Vi hadde med to bord, masse stoler, den mobile badstuen og to tønner som vi lagde bål i. Tønnene ble brukt til å grille pølser, steke vafler og lage elg ytrefilet med saus og kokt potet til.  

Været var bra. Vi starta med sol og 4,4 minusgrader. Vi avslutta når det begynte å bli mørkt, ca. kl.18.30, med regn og 1 plussgrad.

Neste dag var det sol, 4,5 plussgrader. Det ble enda varmere når sola skinte. Dette førte til at det ble en del overvann på isen. Så dag to ble avslutta tidligere nettopp av den grunn.

Noen gikk på skøyter, noen gikk på ski. Andre spilte ishockey og tok det som ei god treningsøkt. Andre badet i snøen og inntok den mobile badstuen etterpå. Den holdt opp mot 90 grader og varmet godt.

Mange deltok med å bare være tilstede og skape god stemning. Moro var det at så mange tok isen og skøytebanen i bruk.

Tenk å samles på denne måten, møte mennesker man kanskje ikke har sett før og bare ta dagen og tiden som den kommer. 

Det ble mye latter og glede på isen. Mat og drikke som skapte kos og hygge. Mennesker som bare nøt det å være ute i det fri. 

Den første dagen var vi der hele dagen. Det kom og gikk folk hele tiden. Alle var glade og satte pris på det som var der. "Flott initiativ". "Dette må vi gjøre mer". "For en dag". "Så deilig å bruke dagen slik". "Vi kommer igjen". Slike setninger varmet.

Det var virkelig vel verdt å arrangere. Det kostet ikke stort heller, annet enn god planlegging og frakting av det vi trengte. Mat og drikke hadde man jo med selv.

Ellers så var det de som deltok og møtte opp som gjorde det store utslaget! Uten dem hadde det ikke blitt det samme. En stor takk til dere.

 

Bildegalleri:




















~ Anne Lise ~


#natur #vinter #aktivitet #skøyter #ski #bål #grill #badstu #snøbading #kos #glede #moro #lek #sosialtsamvær #sosialt #samvær #smil #latter #vinteraktivitet #middaguteidetfri #uteidetfri 

Begynne å jobbe etter langtidssykdom...


Å være borte fra jobben lenge fordi du er syk, det er ikke bare lett...men lett er det heller ikke når og om du skal begynne å jobbe igjen.

Det er et av livets mange utfordringer, som dessverre noen av oss får og må gjennom. Det er tilfeldig hvem som blir "utvalgt" - man kan ikke nekte å ta imot. Det er nemlig ikke et valg!

Det kommer gjerne brått og helt plutselig. Fra å være helt frisk den ene dagen til å bli syk den neste. Ja, det er mulig og jo det skjer faktisk! Du står oppreist det ene øyebliket, så ligger du rett ut i det neste...

Det verste er at du ikke kommer deg opp og blir frisk igjen så fort som du selv ønsker! Du faller ut av jobben, men livet der går bare videre....det er nå en gang sånn at det ikke er noen som er uerstattelige når det kommer til jobb...

Du faller også ut av det sosiale livet ellers, sakte men sikkert. Du lar det skje, for du orker ikke delta eller være den gladjenta du alltid har vært. Du orker ikke å være en av "gjengen" akkurat nå. Du har bare ikke overskudd nok til å være den som alltid er med og som alltid ler mest.

Så kommer dagen hvor du skal forsøke å komme tilbake igjen til den jobben og de kollegaene du hadde når du ble syk. Du gruer deg, kjenner på hele spekteret du innehar av følelser. Sommerfuglene i magen kjennes mer enn noen gang før. 

Så står du der, inne på arbeidsplassen din, på kontoret du hadde før du ble syk. So far so good...eller... Du ser at det er annerledes med en gang du kommer inn, alt der inne er endret på.

Bildene dine er tatt vekk, de av det kjæreste og mest dyrebare du har...det er ingen personlighet igjen ved pulten din. Alt er pakket ned i to små esker. De står der, så lette å få øye på. Det er som om det er din siste dag, istedet for den første på lenge.

Når du går hjem den dagen så bærer du med deg eskene ut døra. Det kjennes ut som om du har tatt farvel, som om du ikke kommer tilbake igjen. Pang! Døra smeller igjen, det er plutselig bare du og eskene med personlige eiendeler igjen der ute...

Men sånn er det, livet på arbeidsplassen må bare gå videre. Det finnes andre, heldigvis, som kan utføre "din" jobb. Kanskje personen som blir valgt vil gjøre en god jobb også mens du er borte. 

Selvsagt har ikke den personen noen glede av å måtte ha andre sine personlige eiendeler på kontorplassen! Det sier seg vel selv, eller?

Det kan jo hende den personen vil gjøre om plassen litt til sin egen, det kommer jo an på hvor lenge en skal være vikar. Å det bør være tillatt. Det bør være "lov". Selv om det kan gjøre litt vondt for den man er vikar for. 

Veien tilbake på jobb er en egen kamp jeg må ta. Jeg bestemmer tempoet selv, men jeg vil gjerne ha med meg fastlegen og hans vurderinger. Det føles tryggere, synes jeg.

Jeg vil skynde meg sakte nå, jeg kan ikke og vil ikke ta sjansen på at jeg faller helt ut igjen. Jeg "safer"! Det er for mye som står på spill om det ikke går. Selv om jeg godt kan late som om det ikke gjør det, så er det fakta; jeg ønsker ikke at det går den gærne veien.

Better safe then sorry.... 

Det må jo være bedre å komme gradvis tilbake, sakte men sikkert liksom, istedet for å satse for fort og måtte innse at det ikke går? 

Så koser jeg meg med mine kollegaer som støtter meg og som setter pris på at jeg er på vei tilbake igjen - herlige og snille er de. 

Tusen takk for smil og vennlige ord fra dere. For oppmuntringer som sårt trengs. Tusen takk for at dere gir meg tid og at dere forstår. Jeg setter stor pris på støtten deres. 

Det er når man er svakest at man trenger støttende og oppmuntrende folk rundt seg. ♡


 

~ Anne Lise ~


#tilbaketiljobb #jobb #arbeid #langtidsfravær #kollegaer #endelig #litenseier #sterkere #viljetilåprøve #mestre #mestring #glede

 

Trutmunn selfie....kiss me honey, honey :-)


Hva er liksom greia med den derre trutmunnen???

Bilder eller selfier som man tar av seg selv...og DEN DERRE TRUTMUNNEN som omtrent alle absolutt må lage på bilder nå for tiden....

Hva er greia med det? Jeg skjønner det bare ikke...jeg er sikkert for gammel. For kjedelig og / eller altfor vanlig.

Blir bildene bedre om jeg lager trutmunn? Blir jeg penere? Eller er det bare en moderne greie "alle" bør henge med på? 

Det er snart ikke mulig å se folk smile på bilder lenger. Å se at de smiler fordi de er glade. Eller bare fordi de har lyst til å gjøre det.

Nope; det er trutmunn som gjelder nå! 

"Kiss me honey honey, kiss me" - jada, trutmunn selfier er skikkelig in. Jeg har prøvd å ta slike jeg også....men jeg synes det blir for rart! Jeg får det liksom ikke helt til! Jeg synes selv jeg ser helt snål ut...

Er det bare jeg som synes at selfier eller andre bilder er bedre UTEN den trutmunnen?

Du MÅ ikke smile, eller være alvorlig - men du må da for faen ikke lage den derre trutmunnen heller! 

Jeg sier ja til flere bilder / selfier UTEN den påtatte sexy (eller usexy) trutmunnen. 

 

~ Anne Lise ~


 


#selfie #bilder #trutmunn #moderne #trutmunnmote #mote #selfiemote #smil #smile #le #morsomt

Nå må voksne folk skjerpe seg!


Voksne folk - full skjerpings!

Denne er til voksne mennesker som dømmer andre som ikke er helt A4 og helt lik dem selv - skjerp dere!

At ikke alle er like burde være åpenlyst tidlig i 2017! At jeg er meg og du er deg er heller ingen hemmelighet. Det burde da virkelig ikke komme som et sjokk på deg at ikke alle er som deg!!!

Tenk at det sitter voksne folk å mener slike ting som; 

  • At det ikke er mulig å være annerledes på noen måter.
  • At et annet menneske ikke kan være syk eller ha sykdommer man ikke "ser".
  • At de som er annerledes ikke har samme verdi som andre!
  • At de som ikke jobber 100 % ikke er gode nok og ikke bidrar nok.
  • At de som er annerledes ikke fortjener samme respekt som alle andre!
  • At man ikke kan være syk om man ikke er "gammel".

 

Det er på tide med en alvorlig skjerpings!

 

Jeg blir ikke overraska over slike holdninger lenger, synd - men sant. Det er, dessverre, så altfor mange som har så mye å si om alle andre, som ikke er så perfekte som dem selv...

Vi som ikke lever det livet som de karakteriserer som normalt. He he he, der må jeg le...for jeg tror jo at de aller fleste av oss lever det livet som er perfekt for en selv. Man gjør selvsagt det beste ut av det man har og det man får i livet.

I dagens samfunn hvor det snakkes så mye om mobbing...at man må gå foran som et godt eksempel. Yeah right! Tenker dere på hvilke signaler dere selv sender med å ha slike holdninger? 

Det finnes et tv-program som heter: "Sånn er jeg, og sånn er det". Det burde mange sett. Her er det mye å lære om de forskjeller dere ikke skjønner, tror på eller som dere mistenker at andre ikke har. 

Å måtte det virkelig ikke skje at slike som dere selv blir syke eller på noen annen måte havner i dette uføre som dere mener alle andre udugelige er i!

 

Takk og lov for forskjeller sier nå jeg! Det hadde da virkelig vært kjedelig om alle var like.

 

"Sånn er jeg og sånn er det"

 

~ Anne Lise ~

 

Bildet er fra google.


#annerledes #forskjellig #voksnemåskjerpeseg #sykdom #ikkesomalleandre #mobbing #forskjeller #ulikheter #sånnerjegogsånnerdet

Overgrep mot barn - Operasjon Dark Room har avdekket over 30 nye overgrepssaker!!!


Så har det skjedd igjen! Forbannede jævla drittsekker som ikke kan la være å skade barn på en så grusom måte!

Nok en alvorlig overgrepssak ble rullet opp for kun kort tid siden! Mer og mer kom opp og frem i dagen. Flere og flere jævler blir tatt - Å BRA ER VIRKELIG DET!

Jeg blir sint og jeg blir lei meg. Hele følelsesspekteret er i full sving! Men dette temaet kan bare ikke ties ihjel! Det må SNAKKES ihjel. 

Barna det gjelder fortjener at vi bryr oss!

De fortjener at vi gjør det vi kan for å beskytte de! De fortjener at vi setter fokus på temaet, selv om det er sårt og selv om det gjør vondt!

Høyst oppegående, godt utdannede menn...(denne gangen og så langt), kun menn. De har gode it-kunnskaper, sa de på nyhetene...noen av dem. Folkevalgte var også innblandet sa de....

Det hadde vært tilfelle av planlegging av overgrep mot et ufødt barn! Men i alle dager, er det virkelig ikke grenser for hva dere "drømmer" om? At dere sier at barn må være "pulbare" sier så inn i helvete mye om dere!!! 

Jeg forbanner dere herfra og til evigheten!

Måtte dere aldri mer få tilgang på det dere kaller "pulbare" barn! Måtte de stakkars barna dere har skadet få lov til å "drepe" dere like hardt, brutalt, iskaldt, sakte og smertefullt som det dere dessverre har gjort mot dem!

Ingen straffer er strenge nok for å hindre dere i å utøve deres syke handlinger! Ingen straffer er strenge nok til å stoppe dere! Dessverre, men det er altså fakta.

Dere slipper for billig unna! 

Barna fortjener så mye mer av rettssystemet. De fortjener at rettssikkerheten deres styrkes KRAFTIG. De fortjener å bli tatt på alvor og de fortjener å føle seg trygge og ivaretatt!

Å hvorfor i all verden er det ikke MYE mer fokus på barnas rettssikkerhet? På å sikre barna, gjøre at de kan vokse opp uten at ryggsekkene deres er fulle av opplevelser de burde sluppet?

Vær så snill, til alle som kan; gjør noe med straffene, de må bli strengere! Gjør noe med hvordan dere håndterer de stakkars barna underveis i etterforskningen og eventuelle rettssaker! Medisinske undersøkelser, dommeravhør og ivaretakelse av både barna det gjelder, men også deres nærmeste!

Gjør noe! Nå! Dette kan ikke vente!

 

~ Anne Lise ~


#overgrep #barn #lavestraffer #rettsvesenet #rettssikkerheten #dommeravhør #medisinskeundersøkelser #tabarnapåalvor

Førjulstid - nissetid


Herlige, gode og fine førjulstid - du gjør meg så utrolig glad. 

Det er så godt når vi kommer til første søndag i advent, da hører jeg nissene mine rope på meg. De vil ned og ut av de trange kassene sine. De vil ha luft.

Gleden er stor når all julepynten endelig er tatt ned og står tilgjengelig for husmora (som nå er blitt HELT nissemor). Altså meg....

Jeg kan bli helt tussete for å få satt frem nisser og annen julepynt. 

For ikke å glemme alle de flotte dekorasjonene jeg har fått av den ene søsteren min ♡ - de er fantastiske! Hver og en betyr noe ekstra for meg, som om de lager sine egne historier.

Tøy- og stoffnisser er store favoritter. De knuser nemlig ikke. Nissemor, (meg igjen), blir så utrolig nedfor om noen av glassnissene knuser, såderfor har jeg ikke så mange av dem..



Tøynisser derimot - de knuser jo ikke og kan pynte opp overalt. Ei herlig rød nisselue som du bare såvidt kan se stikke opp i en krok, den som gjør at du bare må gå nærmere å se.

Julekrybba - den er viktig å få frem. I år fikk jeg penger av mammaen min så jeg fikk kjøpt en ny julekrybbe. Jeg satte den frem med en gang, en gave jeg vil se og som jeg vil nyte gleden av hver dag i jula. ♡ tusen takk, mamma mi ♡

Jeg elsker det å kunne pynte hjemmet vårt både ute og inne. Masse lys og mange nisser. Engler hører selvsagt med. De gir håp.

Å bake sammen med datteren vår, alle disse julekakene som ikke blir spist opp... Småfuglene blir i det minste fornøyde på nyåret når de får resten av kakene i matfatet sitt.

Å ha juleverksted sammen, lage forskjellig man enten kan gi bort eller pynte med selv. Trekjerringer, dekorasjoner, nisser og troll. Bare det å ta på seg nisseluene for å ta en tur i skogen, grille og klatre i trærne.

Jeg elsker jula, den skaper forventninger, kos og glede. Familietid, samhold og nærhet. Tid til, for og med hverandre. Nissegleder og barnegleder. Jula er først og fremst for barna.♡

Ha ei super førjulstid.


Dekorasjoner min søster har lagd.



Nisse som Iselin har lagd.

Nisser Iselin og jeg lagde ute.

Denne er dekorert av Iselin ♡.

Trekjerringer - lagd av Iselin og pappaen.



Pyntet kost - lagd av Iselin.



Herlig førjul ønskes dere. 

 

~ Anne Lise ~


#adventstid #førjulstid #jul #juleglede #familie #nærhet #samhold #forventninger #barnegleder #nisser #nisse #nissemor #nissefar

 

Smerter kan gjøre mye med et menneske...


Det kan endre et menneske veldig...dessverre.

Prøv selv, se det for deg - selv om det nesten ikke er mulig. Bare prøv likevel. Det handler om å hele tiden kjenne på smerter, vondter du ikke kan forklare, men som like fullt er der! 

Du kjenner det hver dag, hver time gjennom hele døgnet. Når det er verst kan variere, det kommer an på hvordan natten har vært og hvordan dagen blir. Det eneste som er sikkert, er at du vil kjenne det denne dagen også. 

Vet du, jeg sier slett ikke at jeg har det verst av alle i verden! Jeg sier ikke at det ikke finnes de som har det mye verre - for det gjør det. Jeg sier heller ikke at jeg er den eneste som har det slik! 

Men jeg kan ikke beskrive andre sine smerter! 

Jeg kan kun beskrive mine egne, i håp om at noen der ute kan finne hjelp, trøst og råd. Fordi de fortjener det. ♡

Tror du det er selvvalgt? At jeg bare kan bestemme at det ikke skal være slik? At jeg kan velge bort smertene fordi det ikke passer? Eller at jeg kan be de gå vekk? 

Dessverre, det er ikke sånn.

Det er bedre at jeg forsøker å gå videre, leve så tilnærma normalt som mulig. Hva nå enn normalt egentlig er...

Jeg kan smile til deg, le og jeg kan få det til å se ut som om alt er helt topp - men det er på en god dag! Jeg kan prate mye, være frempå og jeg kan til og med se godt ut. 

På en dårlig dag ser du meg ikke!

Jeg velger deg bort på dårlige dager, fordi jeg er redd for at du skal se hva det gjør med meg. Redd for å vise deg hvor svak og ekkel jeg er! Redd for at du skal si at du ikke kjenner meg igjen! 

Fordi; på de dårlige dagene kjenner jeg ikke igjen meg selv engang! 

Jeg kjenner ikke den bitre, grinete dama. Hun strenge, sure som ikke engang klarer å høres glad ut. Hun som ikke evner å holde seg selv oppe så lenge om gangen! 

Men når jeg ligger, så hviler jeg i det minste...eller jeg prøver i allefall. Når jeg ligger er det mindre vondt, helt til jeg prøver å sove, da øker smertene. 

Det er smertene som gjør det! At jeg endrer meg! Å jeg beklager det virkelig! 

Men, man skal fokusere på det positive, tross alt! Se bare på de gode dagene. Fokuser på de.

La de gode dagene være de du husker meg for. 

Jeg smiler, ler høyt og jeg kjenner glede. Jeg føler en sterk stå-på-vilje og jeg har mot til å tro at det går! 

Jeg vil, jeg kan og jeg skal!

De gode dagene er de som viser deg den jeg virkelig er! Vær så snill; se dem, omfavn dem og hold dem inntil hjertet ditt. 

Jeg er egentlig et fantastisk godt menneske med stor omsorg og nestekjærlighet. Jeg smiler og ler. Jeg kan til og med være morsom og få deg til å le.

Jeg kan danse, jeg kan svimse og jeg kan skinne som sola. Jeg kan kjenne gleden og kjærligheten. Jeg kan nyte og jeg kan leve!

Jeg kan være den jeg er med de gode egenskaper jeg innehar....aller aller best på de gode dagene. ♡

De dårlige dagene vil jeg herved beklage! Det er dessverre blitt slik at de er en del av meg.

Men jeg ber deg, min kjære, hold av de gode dagene, la de være de beste og la de si deg hvem jeg er.

 

~ Anne Lise ~

 



 


#smerter #kronisk #beklager #unnskyld #godedager #dårligedager #livet #holdut  

En diagnose til besvær; Spondylolyse / spondylolistese

En diagnose det nesten ikke er mulig å uttale engang! 

Endelig fant jeg denne artikkelen, den hjalp meg til å forstå min egen diagnose bedre!

http://ryggforeningen.clients.no/Article-Details/30

Det høres mere forståelig ut når jeg leser at det dreier seg om brudd i, og eller glidning av ryggvirvel. Mye lettere å forstå er det, enn det lange navnet man omtrent ikke kan si. 

Symptomer, der kan jeg ha en del å tilføye, jeg synes nesten det var litt mangelfullt beskrevet. Men jeg skal ikke bestride fagmiljøet, så jeg lar det være. 

Noen kan jo ha flere symptomer, andre kan ha mindre. Her har de uansett ikke tatt i for mye, det er helt sikkert. 

Jeg er bare glad for å finne noe som kan beskrive det bedre for meg! Å lese om det som feiler meg samtidig som at det jeg leser er forståelig.

At det ikke trenger å være en artikkel full av fagspråk og fremmedord som jo er et språk man bør ha en temmelig GOD utdannelse for i det hele tatt å skjønne betydningen av. 

Herremin, jeg har da fått kopi av uttalelser fra MR og røntgen! Vet du, det er nesten så det kan høres farlig ut når man leser alle de fremmedorda! 

Så har jeg fått vite at det er kronisk, det blir ikke borte...selv om jeg ønsker. Det forsvinner ikke, selv om jeg trener eller går til behandling, det er kronisk... Varig. Okei, så må jeg vel bare la det synke inn og ta det til meg! Men jeg ønska det bare ikke!

Selv om jeg nok visste det, så var det liksom så endelig når legen på sykehuset sa: "Det er jo kronisk, så du vil aldri bli helt frisk igjen". Au! Brutalt, men ærlig. Han tok ingen krumspring rundt grøten. "Du er kronisk syk".

Han fortsatte: "I din situasjon og med de store hindringene det gir og måten det begrenser din livskvalitet på, så vil jeg nok vurdere å anbefale operasjon". Dobbelt au! Det var to ord som jeg ikke likte. KRONISK og OPERASJON. 

En avstivningsoperasjon, eller spinal fusjon som det også heter. Du hører det selv; avstivningsoperasjon høres da ikke så skummelt ut som spinal fusjon? Enig? 

Det er utrolig mange ord og setninger som høres mye "farligere" og verre ut på latinsk enn på norsk. "Legespråket" - det er ikke noe alle og enhver skal forstå.

Så har jeg jo noen tilleggsplager selvsagt som ikke gjør det hele noe bedre... Hadde nå enda disse også falt på plass...

 

~ Anne Lise ~



Bildene er fra facebookgruppen "Ord og dikt skapt for å deles".

 


#sykdom #kronisk #kronisksykdom #spondylolistese #spondylylose #muskelsmerter #vondter #leddsmerter

 

 

Dialekt, språkbruk og bainnskap...


Dialekt, språkbruk og bainnskap! 

Æ bli så ferrbainna på alt derre snakke om "stygge ord og språkbruk som ikke passer"!!

Kåffer passe det itj? Å kåss rætt har du te å døm mæ ferr dialekta mi? Ha du tenkt på at over halve landet består av oss som bruke dæm stygge ordan du henvise te? At dæm faktisk bli brukt i dagligtalen te folk?

Ha du tenkt på at dæm høre med te dialæktan vårres? At vi har vokst opp med "faan", "hælvette" og aill dæm ainner ordan du påstår gjær oss te uhøflige og utidige mænneska?

Det e helt vanlig ferr oss å sei de ordan! Det e næsten ein del tå det å værra både trønder og nordlæning.

Kjære dåkk "finere"; vi e no bære oss sjøl vi å, likæns som dåkker. Vi e faktisk akkurat like my verdt å, sjøl om vi e kvassar i språket og bruke "fy ordan" my rausar enn dåkk.

Æ har bainntes heile livet omtrent. Når vi vaks opp så fekk vi sjølsagt klar beskjed om at det itj va nå fint å bainnas. Det hørtes jo itj akkurat fint ut...

Okei. Spøk te side!

Det e no ein gang sånn at bainnskap e ein stor del tå det å værra både trønder og nordlæning. Ifra Trøndelag og oppover te Nord-Norge så blir bainnskapen bære vær å vær tess længer opp du kjæm.

Men så, når æ som trønder fløtta nedover te Østlandet...å kjære mæ...det va altså itj bære bære det heiller. Æ har prøvd å hold på dialækta mi sjøl om den helt sekkert ha vorte nåkka finslipt med åran. 

Ætter æ vart mamma vart den sekkert enda "finar". Men dattera vårres e flenk te å snakk likæns som mamma si...å æ ska værra såpass at æ innrømme at æ syns ho hørres både streng og sint ut når ho snakke trøndersk. Jepp, det e sant, tru det eller ei.

Ferr sånn e det bære; vi hørres nok en god del strængar og sintar ut i stemme- og toneleie. Så, at æ e trønder å snakke litt kvassar enn dæ, det e no bære sånn det e. 

At æ e trønder e itj nå unnskyldning og heller itj nå som ska gå utover dæ eller andre. Så æ beklage om du bli støtt av mæ. Æ e født og oppvokst med den måten her å snakk på...te mett forsvar.

Men helt ærlig; æ e ganske snill, sjøl om det itj høres sånn ut alltid... :-) Så snakk dialekt og vær stolt av den du e.

Å du, en sint østlending kan også bainnas - tru mæ. He he he.

 

~ Anne Lise ~ 


 


#dialekt #trøndersk #nordnorsk #bainnes #bainnskap #styggeord #banneord #morsomt #humor #ikkeværesåalvorlig #smil 

Refleks - en billig forsikring for egen og andres sikkerhet!


Er det flaut å bruke refleks? Jeg håper virkelig ikke det! 


 

Refleksdagen var den 20.10 i år. Jeg synes refleksen burde hatt sin egen dag hver eneste dag nå i mørketiden.

Fortsatt i 2016 hvor det er så åpenbart og så opplyst om viktigheten av å bruke refleks, så er det altfor mange som ikke gjør det! Hvorfor i alle dager er det sånn?

Vær så snill, alle som kan bidra til at det å bruke refleks ikke skal være flaut! Gjør det dere kan! Jeg vil nå heller påstå at det er flaut å ikke bruke refleks. Det burde være skikkelig dritflaut! 

Tenk hvor mye en refleks faktisk utgjør av det å gjøre ditt barn eller deg selv synlig i trafikken! Det kan være at nettopp den refleksen redder ditt eller andre sitt liv.

Det finnes mange grunner til å bruke refleks; mange flere enn å ikke gjøre det. Skal du lære dine barn å bruke refleks, så vis dem det ved å bruke en selv også. 

Jeg viser min datter hvor viktig det er ved å si (og gjennomføre) at vi tar på refleksvest fra bilen og inn til skolen på mårran. Det er igang med å bli en vane for oss og det er bra. 

Refleksvest; ingenting gjør deg vel mere og bedre synlig enn den. Jeg kunne tenke meg å ha mange refleksvester / reflekser liggende i bilen.

Hadde jeg hatt noen liggende i bilen ville jeg delt ut til de jeg møtte på min vei, mørkledde og omtrent usynlige som mange fortsatt er i høst- og vintermørket.

Jeg gir deg heller en refleks eller to enn å kjøre på deg fordi du ikke gidda å ta på en selv. Du har selv ett ansvar for å gjøre deg synlig i trafikken, husk det.

Men husk også på; om jeg skulle være så uheldig å kjøre på deg fordi du ikke gidda å være ditt ansvar bevisst, så er det jeg som vil få skylda og betale for dine "dumheter"! Er det rettferdig syns du? 


 

BRUK REFLEKS - DET GJØR DEG SYNLIG OG REDDER LIV.

Det er en billig forsikring med en uvurderlig verdi

 

Med de beste ønsker om å gjøre deg bevisst på din egen og andres sikkerhet; 

☆ Klemmer fra Anne Lise ☆

 

☆ Nyttige linker:

* Trygg Trafikk; link her.

* Trygg Trafikk sin oversikt over hvor du kan kjøpe reflekser; her.


#refleks #refleksvest #mørket #høstmørket #vinter #trafikk #sikkerhet #forsikring #synlig #synliggjøring #ansvarsbevisst #tryggtrafikk #reflekser #blisett 

Natur og fantasi i skjønn forening


Natur og fantasi - hva du ser hvor og hva din fantasi forteller deg.



Man kan se mye når man er ute i naturen. Den lager sine egne figurer og mønstre. Den kan fortelle deg de flotteste eventyr. Bare du lar den og du slipper din egen fantasi løs.

Det å gå en tur, gjerne sammen med andre, sitte ned en liten stund å se etter tegn på naturens egen språk. Nyte det du ser mens du lar tankene dine fly avsted. 

Se på naturen rundt deg, på alle de forskjellige trærne. La mosen og gresset fortelle deg om alle de som har gått der før deg. La blomstene vise seg i sine flotteste farger. La fuglene synge sine vakreste sanger.

Det er en fantastisk verden, denne naturens verden. Mangt et eventyr er blitt til i dens stier og mosegrodde tuer. Se deg godt rundt om i den når du ferdes der. Den har noe til deg. Om du vil kan du la vinden fortelle deg de flotteste ting. 

Naturen lager de flotteste motiver, den danser sin vei foran kameraet. Den liker at du prøver å fange det perfekte bildet, mens den fort lar deg forstå at hvert eneste bilde du tar av den egentlig er ganske unikt.

Naturens magi er utrolig skjønn. Den er selvsagt vakker i strålende solskinn. Men den er jammen flott med regndråper og våt mark også. Er det regn og vått i skogen kan du bare ta på regnklær og støvler, du får nok likevel en fin tur.

En brekt grein eller et helt tre kan få deg til å undre...hva skjedde her i nattens vakre ro? Eller var det på dagen når Tor med hammeren slo? Likevel blir det vakkert, på sitt naturlige vis. 



Så lar jeg denne "mystiske" avslutte denne gang - men si meg så; hva ser du, med din fantasi, på dette bildet? Her må jeg innrømme at jeg er spent på ditt svar. 

 

~ Anne Lise ~ 


#natur #magi #fantasi #skog #motiv #naturen #skogen #trær #blomster #regn #sol #trolsk

Jobb - jeg velger å prøve meg mer...


Så er tida inne for å satse...kanskje jeg satser for høyt denne gangen, men den som intet våger, intet vinner.

Jeg velger å øke fra 20 % til 40 % fra og med i morgen, den 10.10.2016. Jeg valgte det selv, uavhengig av leger og andre. De mente jeg burde skynde meg sakte...ikke gå for fort frem...

Går jeg for fort frem nå? Satser jeg for høyt? Blir fallet større enn jeg tør tenke på? Eller vil det rett og slett funke? Det kan jo være at det vil gå bra også...eller?

Jeg veit ikke, men jeg vil prøve! Jeg trenger å teste ut hva kroppen min orker og hva den tåler. Jeg må finne svar på det. For min egen del mest, men også for min arbeidsgivers del.

Jeg tok sats og bare bestemte meg. Full av spenning og en god porsjon nervøsitet. Det blir spennende å prøve, selv om jeg vet at det vil koste en del i form av å presse meg selv og min egen kropp til ytterpunktet. 

Jeg synes jeg skylder å gi meg selv en sjanse. Jeg er 41 år, så i teorien har jeg fortsatt over 30 år igjen i arbeidslivet... Da ville det være for dumt å ikke la meg selv få prøve, ikke sant?

Jeg vet det kan bli en nedtur, at jeg kan bli skikkelig nedfor og lei meg om det ikke skulle gå. MEN, da har jeg i det minste prøvd!

Å tenk bare på gleden og stoltheten det vil gi meg om det går bra! Wow. 

Altså, jeg satser og øker til 40 %, fordelt på fem timer jobb, tre dager i uka. Så får bare tiden vise... Jeg vil og jeg skal prøve - så krysser jeg både fingre og tær samtidig som jeg håper...

 



 

~ Anne Lise ~


#sykdom #tilbakeijobb #jobb #aap #prøveut #arbeid #vilgjerne #satser #håp #tro #krysserfingreogtær #arbeidslivet #tilbake #jobbe 

Medisiner og avhengighet...

Reseptene henger til tider løst, men det er opp til deg om du vil ta de medisinene du får...


 

Jeg funker ikke...ikke optimalt iallefall og heller ikke som jeg selv skulle ønsket! Sånn er det bare. Kroppen stritter imot og den gjør det hardt! Den viser liksom ingen nåde. Dessverre.

Jeg prøver å være så blid som overhodet mulig og innrømmer at det ikke er bare lett. Men, jeg nekter å gi opp! Derfor har jeg nå kjempa meg gjennom det å slutte med en av de "avhengighetsskapende" medisinene på egenhånd!

Det har vært en prøvelse av de sjeldne; sykdom og smerter om hverandre. Medisiner til utprøving, resepter som har kommet lett. Så mye man "trenger", det er "bare" å si fra...

Men jeg bestemte meg for å slutte med de fleste medisinene, det er nok nå. Jeg har de siste ukene kun tatt en av de, i tillegg til "vanlige" smertestillende. DET står det respekt av - jeg synes iallefall det selv! 

Jeg vil ikke og skal ikke ende opp med å ta flere og flere piller! Jeg skal fanken ikke ende opp som en pillemisbruker på grunn av smertene mine! No way!

Det er merkelig at jeg som pasient skal være den som selv leser meg opp på medisiner! At det er jeg selv som finner ut at den ene medisinen "slår ihjel" og demper virkningen av den andre! Hvorfor forteller ikke legene slike ting? Er det fordi jeg har et ansvar selv?

Som pasient lurer jeg på hva det er jeg skal se etter? Hva skal jeg følge med på? Hvilke bivirkninger er normale og hvilke bør jeg ta på alvor? Hvor stor eller liten sjanse er det for avhengighet? Hvem sitt ansvar blir det å passe på at nettopp avhengighet unngås?

Avhengig eller smerter? Mange vil nok velge bort smertene, fordi sterke og kroniske smerter kan kødde til hue ditt på samme eller verre måte som avhengighet kan gjøre!  Det blir nesten som å måtte velge mellom pest eller kolera...to av to onder...

Den ene medisinen jeg slutta med var det på høy tid å kutte ut. Jeg gjorde det på egenhånd, uten at jeg snakka med fastlegen om det...too bad!

Jeg anbefaler at du prater med legen om og når du skal slutte med medisiner! Rett og slett fordi det er viktig. Det kan hende at det er bedre å trappe gradvis ned, for så å slutte helt...enn å bare slutte brått.

Jeg velger bort noen medisiner, mens jeg fortsatt tester ut den siste jeg begynte på. Jeg tester den ikke ut i så høye doser som legen har sagt, men jeg tester den. Jeg tar den sterkeste på kvelden og den mildeste på morgenen. Ikke så høye doser enda.

Innimellom morgen og kveld så bruker jeg is-gele og en betennelsesdempende salve. Jeg bruker føttene mine, jeg klarer nemlig ikke å være i den samme stillingen så lenge om gangen. Jeg må bare holde meg selv i gang på en måte. 

Den beste treningen for meg er å gå. Annen trening kan gjøre at smertene blir verre. Noen øvelser har jeg fortsatt, men det er for det meste strekke-øvelser.

Lurer du på noe om eller med dine egne medisiner kan du sjekke det ut her; Felleskatalogen

Eller om du gjør det sammen med legen din, avtal god tid på forhånd og skriv opp det du lurer på. 

Legene har et ansvar, men det har jammen du som pasient også. Det er ditt eget valg hva du velger å putte i munnen av de medisinene som du blir anbefalt å ta. 

 

~ Anne Lise ~


#medisiner #smertestillende #piller #tabletter #smerter #kronisksykdom #dittansvar #dittvalg #helse #sterkemedisiner 

Om å ha "feil" venninne(r) - i følge foreldre!

 


Når foreldre mener du har ei eller flere venninner som er helt "feil" for deg...

Jeg vedder på at dette er noe alle vi jenter opplever, at foreldrene våre synes noen av venninnene våre er helt feil for oss.

Jeg opplevde det i min ungdomstid og jeg husker det godt! 

Jeg hadde særlig ei venninne som jeg kunne gjort hva som helst for. Jeg forguda henne, hun ble min beste venn. Hun var den sterke av oss to, hun var bunnsolid, til å stole på, snill og god å prate med. Vi hadde det så kult og så bra sammen! Vi gjorde mye morsomt og noe som ikke var fullt så morsomt sammen. 

Vi var nok som natt og dag på flere måter, men vi oppveide hverandre. Hun likte å sminke seg og hun kunne det virkelig, mens jeg ikke var så god til nettopp det.

Hun likte tøffe og kule klær, mens jeg garantert var mye kjedeligere i klesveien. Hun var lita og tynn, jeg var lengre og lubben i forhold. Jeg brukte briller, det gjorde ikke hun.

Men alle ulikheter til tross, vi hadde et sterkt, trygt og godt venninne forhold. Ingen kom mellom det, ikke kjærester engang. 

Men, det hendte ganske ofte at foreldrene våre mente at vi slett ikke var gode for hverandre! De mente at vi begge "fyrte opp" hverandre. At vi gjorde forskjellig bare for å være tøffe. Å selvfølgelig gjorde vi det! Uten tvil.

Jeg husker godt når vi to satt på stua hjemme hos meg og filte hver vår jeansbukse. Vi filte så det ble hull både her og der....problemet var at min bukse var helt ny... Å fyttikatta så sint mamma ble.

Men sånn er det, de fleste har ei venninne eller flere, som mammaer, og kanskje også pappaer, synes er helt feil for sin egen datter.

Ei venninne som "fyrer opp", som utagerer på en annen måte, som fester eller drikker for mye, som gjør at deres datter også begynner med nettopp det! Iallefall i følge dem...

Så kjefter de, sier at "hun der er ikke bra for deg". De lar venninnen få skylda når deres egen datter går til det skritt å begynne å teste grenser, når deres egen datter bryter ut av det trygge, gode og vante. 

De sier at de ikke kjenner henne igjen, at hun forandra seg når hun begynte å henge sammen med "hun der"..."Det er nok hun som har så dårlig innflytelse på henne, det er nok hennes skyld"...

Her gjør de en stor feil, de legger skylda på den "dårlige" venninnen - for ting deres egen datter gjør av egen fri vilje! Det er bare ikke riktig! 



Når min egen datter vokser til så er jeg 110 % sikker på at jeg også går i den "venninnefella"! Garantert. Jeg vil helt sikkert finne ei venninne eller to å skylde på jeg også! Ei jeg kan si at ikke er bra for henne.

Sånn er det...dessverre...en av en mors uskrevne plikter er å finne feil på venninner.

Joda, jeg skal innrømme at det hendte at jeg gjorde ting bare fordi min venninne gjorde det. Men så var det også motsatt, at hun gjorde ting fordi jeg gjorde det.

Vi kunne også si til hverandre at det gjør vi ikke. Det er ikke så lurt. På den måten så holdt vi jo også hverandre litt i tømmene. Men det var det visst ingen som la merke til!

De så visst bare at vi ikke var bra for hverandre! Eller rettere sagt; at venninnen min ikke var bra for meg!

Tenkte de noengang på at hun kanskje var den perfekte venninne for meg? At hun var nettopp den jeg trengte der og da? At hun var den sterke bautaen jeg virkelig kunne stole på? 

Tenkte de aldri på at vi hadde ett flott venninne forhold, som var så sterkt at ett sverd ikke kunne dele oss engang? 

Hvorfor var det så vanskelig å forstå at jo mer de sa vi ikke var bra for hverandre, jo sterkere holdt vi sammen?

Å vi venninnene, tenkte vi noengang på at de voksne bare vernet om og passet på? At de tok sin oppgave som mamma eller pappa alvorlig?

At de var redde for oss? At de bare ønska at vi holdt oss unna trøbbel? Neida, vi tenkte ikke det, vi syntes bare de masa noe jævlig...

Venninner, gode eller dårlige; la dine barn velge dette selv. La de få oppleve det sterke i et sånt vennskap! La de kjenne på både gledene og sorgene det kan gi i løpet av deres oppvekst.

De trenger det, skjønner du, akkurat som du trengte det i din egen oppvekst.

Tenk heller på at de verdier du lærer dine barn, de vil til slutt være avgjørende i deres liv. 

Takk til min fantastiske barndomsvenninne; jeg bærer deg og vårt trygt med meg i mitt hjerte.

♡ Du vet hvem du er ♡

 

~ Anne Lise ~


 


#venninne #livet #oppvekst #verdier #styrke #samhold #minner #tillit #sammen #bestevenninne #barndomsvenninne

Sykkeltur og tid sammen med jenta mi


Iselin og mamma på sykkeltur.
 

Vi tok bare plutselig en liten sykkeltur sammen. Selv om den ikke ble så lang, så gjorde den godt. Det er utrolig hva man kan prate om og hva man se, på bare en liten tur. 

Det å ta en sykkeltur, kun for å glede hverandre, uten noe spesielt mål, er herlig. Sykle og stoppe litt. Titte, se seg rundt. Føle på gleden det gir, en lykkefølelse i form av enkel hverdagsglede. 

Naturen rundt oss er vakker! Den byr virkelig på seg selv - hele tiden. De forskjellige årstidene har hver sin sjarm, derfor er naturen helt fantastisk.

Roen naturen gir med bare sin egen måte å ta tiden til hjelp på. Den lar alt spire og gro - i sitt eget naturlige tempo. Det gir resultater, gode til og med.

En sykkeltur med latter er jo bare godt. En som ikke utføres for treningens skyld, men heller for gleden den kan gi. En sykkeltur med variert tempo, hvor farten og lengden nok var det som betydde minst. 

En tur for refleksjon av moder natur. Med ei datter som ivrig forklarer sin mor at bier, insekter og blomster er gode å ha, fordi det er de som gjør slik at vi mennesker får puste, det er de som sørger for at vi får den oksygenen vi så sårt trenger. 

Jeg kjenner at morshjerte tar ett aldri så lite hopp av stolthet over den flinke jenta mi.

Vi sykla, vi gikk litt og vi pratet mye. Det er herlig og utrolig hvor mye ei på 7 år kan prate. He he he. Hun skravler i ett noen ganger, akkurat som mora! Eh...Eplet faller ikke så langt fra stammen nei...

Refleksjoner, tanker og setninger som kommer er noen ganger utrolig gjennomtenkt. Hun har gjerne tenkt litt mer gjennom ting, enn det som kanskje er vanlig for ei på hennes alder, før orda kommer ut av munnen. Klokt, tenker jeg. "Veslevoksent" tenker andre.

 

Vi kosa oss på tur og det var viktigst. Noen ganger må man bare stoppe litt opp ute i naturen, for det er gjerne da man får med seg dens under og skjønnhet. 

Ta dere en tur ut i naturen, det anbefales på det sterkeste. En liten og kort tur er bedre enn ingenting. Man trenger ikke alltid å ta så lange turene. Naturens gleder kan finnes kun noen meter utafor døra.

God tur, enten dere sykler, går eller løper. Høsten er ei fantastisk og fargerik tid, nyt den.

 

~ Klemmer fra Anne Lise ~


 


#tur #sykkel #sykkektur #morogdatter #turglede #naturen #natur #glede #lykke #hverdagslykke #høst #høsten #fargerik #nyte #tid #tidsammen

Det må da være noe mer....eller?


Er det bare det som er nå, eller er det noe mer? Jeg vet ikke...


 

Tanken slo meg i dag når vi var ute og kjørte bil; det må da være noe mer enn dette? Den dagen man er borte - hva skjer da egentlig? Er det ikke mer? Er det over?

Mange savner en kanskje når en er borte, men livet til de som er igjen går jo videre! Merkelig nok så gjør det nettopp det. "Det må jo det" sier mange...eh, ja - for hva er alternativet liksom?

Jeg tenkte på mine egne kjære som nå er borte. De er med meg i tankene, noen dager og ganger mer enn andre. Men jeg må innrømme; livet har jo gått videre, det stoppa ikke opp.

Jo, det gjorde jo det....men kun en liten stund, til det verste var over. Men vi stoppa jo ikke da heller, for da var det jo så mye og mangt som måtte ordnes. Vi kunne ikke og hadde heller ikke tid til å stoppe opp. Det ble nesten litt travelt istedet!

Det er nesten litt skremmende at det er sånn. At det bare går videre. Hva er vitsen med alt da egentlig? Om det ikke er mer? 

 

Jeg bare undrer...

 

~ Anne Lise ~


 


#undring #tanker #blogg #spørsmål #livet #døden #borte #stoppe #gåvidere 

Må barn delta på ulike aktiviteter flere ganger i uka?


Fritidsaktiviteter kontra frilek eller fred og ro ?


 

Jeg må spørre, er det blitt slik at barn bør, må eller skal ha noen aktiviteter på fritiden flere ganger pr. uke? Må de engasjeres med flere ting, slik at de fleste ettermiddager (og kvelder) i ukedagene skal gå med?

Er det ikke slik at barn i skolepliktig alder trenger hvile lenger? Bør de ikke få tid og ro til å komme seg best mulig gjennom hverdagen? Hva med lekser? Blir det tid nok til det?

Er det virkelig bedre at barna "slipper" å gjøre lekser FORDI de er mere opptatt med fotball, håndball, bryting, klatring, turning eller andre ting? Så lenge barna er i skolepliktig alder bør det vel være avsatt noe tid til lekser også, eller?

Lekser eller ikke, det er en egen diskusjon, så den fortsetter jeg ikke på her nå. Det var dette med det man kaller hobbyer eller fritidsaktiviteter jeg skulle skrive om nå! 

Hadde du orka å gå fra den ene aktiviteten til den andre kveld etter kveld, for så å stått opp tidlig for å dra på jobben dagen etter? Hadde du likt at andre overbooka kalenderen din, slik at du ikke kunne velge noe selv?

Jeg har tenkt en del på dette de siste to årene. Det kommer stadig tilbud om forskjellige ting som vår datter kan delta på, om hun ønsker. Det er bra det finnes slike tilbud, misforstå meg rett.

Men må kalenderne til barna fylles mest mulig? Bør den ikke inneholde noen tomrom, for deres eget beste? Det jeg mener er å stille spørsmål til om det er bra at barn deltar på for mye? Når blir det for mye? Når er det for lite?...

Altså, jeg skjønner at det er individuelt, joda, jeg gjør det. Men hvem avgjør det, om det er for mye eller for lite? Er det barna selv eller er det foreldrene?

Så må det være rom for at det faktisk finnes barn som ikke er med på alt mulig. Det er nå en gang slik at det ikke er alle som kanskje har råd til alt heller. 

Medbestemmelsesrett - barn bør ha det når det kommer til dette. De bør virkelig få lov til å si hva de mener. La deres meninger bety noe i denne sammenhengen! 

Har de tid til lek med nabobarna i dag? Frilek, uten pålagte aktiviteter? Det er jo viktig for det sosiale. Det er viktig med frilek, hvor de kan lære seg å finne på ting selv. Hvor de bare er seg og leker akkurat fordi de vil og ønsker det selv. 

Vi hører stadig om økende grad av utbrenthet, ett økende stressnivå og urolig søvn. Barn helt ned i 7 - 9 årsalder som ikke sover godt om natten. De er urolige og stressa store deler av døgnet.

Er vi med å bidrar til at barna blir slik? JAAAA, mener jeg. Fordi det kreves stadig mer av dem. De må yte mer og mer. De kan ikke tillate seg å bare være hjemme en kveld å "kjede" seg!

Både samfunnet og vi som foreldre stiller for mange og for store krav til aktivitetsnivået deres! At de skal være på noe hele tiden, følge med på det andre gjør og som man kanskje tror blir forventet av en...

La barna få tilbake fritiden sin! La de lære at det er greit å kjede seg. At det er helt i orden at det ikke trenger å skje noe hele tida, hver time, hvert minutt. 

La barna få den roen de trenger og som de så sårt har godt av. La de få den, slik at de kan styrkes til å møte fremtiden, heller enn å tappes for energien de trenger for å møte den.

 



Bildene i dette innlegget er hentet fra google.

 

~ Klemmer fra Anne Lise ~


#stressabarn #stress #utbrenthet #barnsaktivitet #aktivitetsnivå #barn #fritid #fritidsaktiviteter #slitneogtrøttebarn #skolebarn #lekser



 

Jeg skal begynne å jobbe litt igjen....


Det er med sånn skrekkblanda fryd....det må jeg bare innrømme.


 

September er måneden det skal skje og jeg starter allerede i morgen...det er iallefall det jeg har tenkt og det som er planlagt. Hva kroppen sier er jo selvsagt ikke helt det samme som hva jeg sier og tenker! 

Det blir spennende! Komme seg ut, treffe kollegaer igjen. Være med og være en del av samfunnet. Gjøre mitt for å bidra... liksom. Da betyr man jo også mer...eller?

Det er utrolig mange som sier at det blir bra for meg. De sier det fordi de bryr seg om meg. Jeg vet de ikke mener noe galt med å si det. 

Er det ikke litt rart også? At alle sier sånn? Mange sier: "det er jo ikke bra å bare gå hjemme sånn. Du trenger å komme ut, være litt sosial, bidra med ditt"...."Det er jo ingen som har godt av å gå sånn bare"...

Eh....altså, jeg er heldig! Fordi jeg har muligheten til å prøve å komme tilbake i jobb! 

Men tenk på alle de som ikke har det, er det din rett å si at de ikke har noe liv? At de ikke bidrar? At de ikke har det godt? At de ikke betyr noe?

Nei! Det er overhodet ikke din rett! Glem det!!!

Konsentrer deg heller om ditt eget liv, kjære du. Det som, i følge deg selv, er perfekt. Du som bidrar så mye mer. Som er så mye mer sosial og som aldri har vært syk! 

Nok om det, dette handler om at jeg nå skal prøve meg i jobben min, gradvis. 20 måneder har det gått....nesten to år! Altfor lenge!

Jeg har valgt å starte smått og forsiktig, så det ble 20 % fordelt på to korte dager i uken. Det er bedre å starte litt for så å øke på, enn å starte mye for så å måtte trappe ned. 

Etter så lang tid er det viktig å starte forsiktig. Jeg vil mye heller kjenne mestringsfølelsen enn å kjenne på nedturen om det ikke skulle gå.... 

Jeg er så spent! Vil kroppen takle det? Kommer det til å gå bra? Blir det som jeg håper, ønsker å vil? Eller blir det en solid og kraftig nedtur?

Time will show! 

Jeg vil prøve og jeg har fått muligheten til å gjøre det. Jippi. Jeg er heldig som har en arbeidsgiver som lar meg få prøve, i mitt tempo. En arbeidsgiver som ikke har gitt meg opp og som støtter meg i å starte forsiktig. Tusen takk.

Jeg er spent, men jeg må jo innrømme at jeg "gledegruer" meg :-)

 

~ Anne Lise ~


 


#langtidssyk #jobbe #spennende #kronisksyk #jobbtrening #tørreåprøve #mestre #mestring #øvelse #satse #villigtilåprøve #vilje #ståpå #tommelopp #arbeid 

 

 

 

 

Les mer i arkivet » Juli 2017 » Juni 2017 » Mai 2017
Anne Lise

Anne Lise

42, Hitra

Jeg er opprinnelig fra Hitra i Sør-Trøndelag, men flyttet til Fet her på Østlandet for 13 år siden. Her bor jeg sammen med min kjære samboer og vår flotte datter. Jeg har passert 40 og synes at tanker og meninger om livet eller andre ting kan være verdt å få skrevet ned noen ganger. Livets skole er også en skole. Jeg kan kontaktes på: E-post; alhj@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits